Klarise fortsetter å gjøre ting hun ikke kan..

Man kan vel ikke klage når det dukker en kasse krabber opp på døren? 

Vi var nemlig så heldige at en fisker vi kjenner stakk innom etter et par måneder på sjøen, med både fisk og krabber! 

Jeg var alene hjemme med ungene da, og tenkte jeg ikke kunne si nei når tilbudet om krabber kom, det er nemlig det absolutt beste datamannen vet! 

Også ville prinsen se disse krabbene da, og da skjønte jeg at de ennå var i live! HJELP!!! 

Jeg er vokst opp i Finnmark, og i helgene ble vi dratt med på fjellet på skitur eller i elva på fisketur.. Så mine kunnskaper om krabber var lik null! 

"De må kokes i løpet av et døgn" fikk jeg beskjed om, og da regnet hodet mitt seg kjapt frem til at dette ville ikke datamannen rekke å gjøre, og at det derfor ville bli min oppgave! Dobbelt HJELP!!

Neste morgen var det derfor bare å finne frem de største og tykkeste hanskene jeg fant (tilfeldigvis datamannens skihansker...), og sette i gang!!! 

Prinsessa satt nysgjerring i vippestolen sin, og var stor i øynene av alle disse merkelige og meget urytmiske bevegelsene mine når jeg forsøkte å manne meg opp til å ta i krabbene! Jeg sverger, den ene krabben holdt nesten på å spise hele handa mi!!!

Krabbene ble kokt, og jeg har brutt maaange barrierer med meg selv ved å gjøre det, og selv om jeg kjenner at det iler nedover ryggen bare med å skrive om dette så er jeg stolt over at datamannen kunne komme hjem til ferdigkokte krabber klar til rensking, for den biten måtte han ta seg av selv!!